|
Arbeidslivet betyr mye for mange. Først og fremst fordi man tjener til livets opphold, men også fordi man har mye av sitt sosiale liv her. Mangfoldet er stort, så hvordan kan man få fram hverdagshistorien med bilder? Fine eksempler på det ser du nedenfor. Vinnerne gratuleres!  1. plass tema Arbeidsliv. Foto: Lill-Eva Jenssen  2. plass tema Arbeidsliv. Foto: Siv Asplund Blix  3. plass tema Arbeidsliv. Foto: Roger Åmo Nedenfor ser du øvrige finalebilder til temaet:
0 Comments
Hvordan kan man illustrere en tekst ved hjelp av bilder? Dette var tema for klubbkonkurransen i september. Utfordringen var å på best mulig måte få frem budskapet i teksten ved hjelp av bilder. Dette var ikke en enkel oppgave, og kun fire medlemmer leverte bilder. Men de som leverte, hadde løst oppgaven på en flott måte. Her ser du alle bildene, og teksten de skal illustrere står rett under. Gratulerer!  1. plass. Foto: Gunn Bergheim STØV At eg er støv i ein stjernehop er alt eg veit. Det er ikkje mykje, men det er stort. (Arvid Hanssen)  2. plass. Foto: Siv Asplund Blix LØVETANNENS BØNN Blås på meg barn! Fang mine stigende stjerner og kikk på min gule sol - som brenner i gressets grønne himmel med alle de undrende øyne. La de små barn komme til meg for de vet ikke hva ugress er. (Harald Sverdrup)  3. plass. Foto: Anne Lise Hansen TE ØYA MI Å, kom og føll mæ te mine tijnna, te fjeill og flye og stup og skar en kveill i juni når sola jyille, å ska du se førr ei øy æ har! Å, kom og føll mæ te mine dala, der vatten kveskre og vijnnen søng og vaugge myrulla mjukt på tuva og stryk så mijllt meilla lauv og løng. Å, kom og føll mæ te ysste oddan, der båra banke i vestli vér. Der vi bli små fræmfør hav og himmel, Men stor i uindring førr ailt som skjer. Å, kom og føll mæ te vijntervijdda! Der står ei stjerna te kver en sti. Å, kom og føll mæ dein lange veien - å, kom og føll mæ te øya mi! (Arvid Hanssen)  4. plass. Foto: Roger Åmo SKAL HILSE FRA FJELLET Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne. Det let i kvar busk, det var slikt et kor, og sang til mitt øre seg søkte. Og rypa, min elskede, møtte mitt spor, hvor sti langs med bekken seg krøkte. Det glitret i stryket, det blinket i vak, og gleden i brystet mitt bruste. Over aurete botn storfisken rak, mens fjellbrisen vasskorpa kruste. Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg, mens nevera trivelig smilte. Og under dens lauvheng med glede jeg såg, at villreinen stille seg kvilte. Skal hilse fra fjellet - det evige land, hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann. Kun der får jeg fred og blir rolig. (Jon Østeng Hov) |
Arkiv
February 2020
Kategorier
All
|
RSS Feed
Copyright © 2016-2020